5 mnd i dag

Tiden går utrolig fort, i dag er det 5 mnd siden D-kullet ble født. Emmie vokser jevnt og trutt og veier nå litt i overkant av 17 kilo.
Vi har gått valpekurs og begynte på grunnkurs som vi måtte utsette p.g.a. Jan Ivar sin vonde rygg, men starter opp igjen i desember. Emmie er lærevillig og veldig flink når bryteren står i stilling "PÅ". Når bryter vipper over i "AV" noe som skjer i løpet av et halvt sekund er hun overhode ikke mottagelig for noe som helst. Når dette skjer er det ikke noe som hjelper utenom å gi henne en time out i bilen og det er nok med 10 sekunder før hun er "PÅ" igjen.

Tenner er felt og hun har begynt å røyte masse så det blir spennende å se hvordan pelsen blir etterhvert.
Vi har vært litt bekymret da Emmie begynte å halte litt på høyre frambein. Dyrlegen mente vi kunne se det ann og nå halter hun på venstre. I følge noen venner som har hatt mange hunder er ikke dette uvanlig og er antagelig voksesmerte. Vi følger med og ser det an.
Emmie spiser stort sett opp maten sin, men vi vurderer å bytte for (igjen) da hun fiser og det lukter helt forderdelig. Å da mener vi helt forferdelig :-)
Emmie er fortsatt med på jobb hver dag og det er kanskje litt dumt for hun har aldri vært alene hjemme og det hadde det kanskje vært lurt å trene litt på.



Emmie er en skikkelig hengiven kosejente (som bildet av henne og pappan til Warro viser)og følger oss der vi er. Unntaket er i badstua der synes hun det blir litt varmt :-)



Vi var på hyttetur i helgen sammen med Warro (nabohunden)og hans familie og det var vi veldig spente på hvordan ville gå da de vanligvis leker ekstremt hele tiden når vi er ute. Det gikk over all forventning for når vi var inne roet de seg fort ned og det var helt uproblematisk. Ble imponert over Emmie som tydeligvis har noen gener fra polarhunden for hun fant en hule i gresset oppunder terassen der det ikke var snø og rullet seg sammen på reinskinnet når hun lå nede der vi satt. Warro som er en Shetland sheepdog han skjønte ikke dette og lå å frøys i snøen.



Til helgen hadde vi gledet oss til å møte Beathe på Lillestrøm ,men desverre har Beathe fått problemer med ryggen og har derfor melde avbud så da får vi treffes ved en annen anledning. God bedring Beathe, hilsen oss i Tønsberg.

Skrytebilde av Miko

Knipsa nokren bilder av Miko i dag med dei gjeve sløyfene:) Vart berre eit bra bilde da men...;) Va utrulig kjekt å gjere det så bra på første utstillinga, dette gav sjølvsagt meirsmak og vi blir meir enn gjerne med Beathe og Helene på fleire utstillinger:):) Vil også gratulere broren Donato med flott resultat og onkel Eros med flott resultat:)

Elles så er det ikkje så mykje nytt å skrive om...Miko veksler mellom å vere pysete og "normal". Han har snart mista alle kvalpetennene og godt er det. Han er så grådig når eg skal gi han go'biter at heile handa mi går inn i gapet på Miko;p Trur Kamots setter pris på at synåltennene er vekke også:)

Miko har begynt å bli pysete:S

Jepp, det meste er skummelt for Miko for tida. Til og med nye katter som eg har i fosterheim er skumle!! Dei aller fleste mannfolk vil han ikkje ha noke med å gjere, trekker seg unna og står bak meg...men det har begynt å løsne litt med faren min da, som han også er redd. Når vi er på jobb og det er stille og rolig, så får han vere ute i butikken og helse på kundane som er der. Går stort sett greit med damer, dei får klappe og kose alt dei vil, ungar elska han over alt på jord!! Ingen problem der, men så kjem dissa karane da, som so gjerne vil klappe...Dei må stort sett nøye seg med å gi Miko ein gobit. Håper han berre har ei fase i livet han skal igjennom, passer litt dårleg akkurat no da, vi som snart skal på utstilling!!

Elles veks Miko bra, han er no 18 kg. Han kjem seg lett opp i sofaen (!) hopper elegant opp på salongbordet, over på ein krakk og opp i lenestolen. Trur vi må ha ein fast dag i veka der vi er på agilitybana og trener litt;p