Nå er det vår, og det merkes godt på håravfallet til Dexter. Her i huset er det støvsuging minst 2 ganger i uken for å holde hybelkaninene i sjokk. Det blir godt å kunne gå ut ordentlig, nå som isen er smeltet.
Dexter har nå blitt godt kjent med familien og våre rutiner. Personlig har ikke jeg og han fått den kontakten, og jeg tror ikke vi passer veldig godt sammen. Men lillebroren min og Dexter er blitt kjempevenner, og det virker som om de har det godt sammen.
Jeg tror Dexter utvikler seg i rett retning. Han er nyskjerrig, og følger mye etter oss om vi gjør ting i huset. Han er også smart, og forstår mye av det vi sier til han.
Må nok fortelle at Dexter har startet å endre seg.
Han har startet å syte for alt mulig, og kan godt ligge på gulvet å syte for ingenting. Vi vet at han ikke er syk eller har vondt noe sted, så det er nok bare sutring.
Han har også startet å bli usikker på alt nytt i de siste par ukene. Han vifter med halen mens han bjeffer og hopper rundt. Som den ene dagen møtte vi en person vi ikke hadde møtt siden Februar, og han startet å bjeffe mens han sniffet litt på vedkommede. Til vanlig pleier han å prøve å springe rett bort til kjente og ukjente.
Vi har planer om å melde oss på valpekurs som skal være i slutten av måneden. Endelig ett kurs vi kan delta på. Har ikke vært kurs å delta på før nå, så vi håper vi får være med.
