Hurra, 1. år

Gratulere så mye med 1. års dagen til dere andre i D-kullet. Dette året har gått veldig fort og Emmie har blitt en stor frøken.
Hun er veldig hengiven og glad og vi er så fornøyd med hvordan hun utvikler seg.
Hun har begynt å røyte og det er masssse pels som skal vekk, Vi børster og børster og det virker som om det er helt uttømmelig.

Var hos dyrlegen for å røntge Emmi på fredag, men siden hun ikke fylte 1. år før på lørdag fikke de ikke registrert henne inn i NKK sine arkiver (noe firkantede regler, men slik var det bare) så vi prøver igjen til uken.

På tirsdag skal Emmie og Jan Ivar opp til prøve i "hverdagslydighet" så det blir spennende.

Må forresten takke for hyggelig treff i Ålesund i mai, hyggelig å treffe så mange hunder med eiere fra Kennel Carve Canem.

utst. Oppdal

fredag reiste eg, Miko og systra mi oppover til Oppdal og til dobbelutstillinga. Var litt spent på korleis Miko ville oppføre seg for ein mannleg dommer, men i Ålesund gjekk jo d over all forventning - Miko sto heilt i ro så dommer fekk sjekke både tenner og baller - så regna me at dette ikkje ville bli noke problem. det skulle vere mannleg dommer begge dager, men eine meldte frafall, så da vart d ei dansk dame på søndagen.

Vi rigga til telt og stoler på fredagskvelden, så kunne vi berre spasere bort laurdags morgen til utst.plassen. Bodde midt i sentrum - ikkje å anbefale forresten, umulig å sove med sånne forbaska bråkebøtter utafor, rånere som sto på fløytene sine heile natta...trur det vart stille kl.5... - trøtte og småsure luska vi oss bort i 10-tida...skulle i ringen kl.11. Studerte dommeren litt, og førsteintrykket av han var ikkje bra. Men eg begynte å forandre meining da dommaren både tok av seg den store regnjakka og capsen då han såg at fleire av hundane trekte seg unna han - han lokka til og med med vafler! Så da tenkte eg, ok han prøver i allefall. det eg ikkje tenkte over og studerte nøye nok, var kvifor hundane trekte seg fra han.

Fekk fort nok vite grunnen til det då eg og Miko entra ringen. Første han ville gjere var tannvisning, greit det, eg stiller opp hunden og leiter fram enn saftig go'bit og holder foran Miko slik eg alltid gjer . Dette fungerer veldig fint for oss :) men neida, dommer ville det anneleis. Han tek eit GODT tak i halsbåndet til Miko og skal til å sjå på tennene hans. Miko liker ikkje å bli pressa/tvinga, eg ser heller ingen grunn til å gjere det, då andre metoder funker mykje betre!!! Så han vrir seg unna...dommer vil da at eg skal holde hunden godt fast og vise tennene sjølv. Får omsider lokke til meg Miko og får han noke lunde trygg att slik at vi får vist dommaren tennene. Så fort dommeren var ferdig med tannvisning og kroppsvisitering, var Miko seg sjølv att. Halen spratt opp og han var igrunnen heilt upåverka - han for frivillig bort til dommer og snuste på han. Vi sprang ei runde i ringen og fekk kritikker:

12 mnd. gml.hann. Velutviklet av meget god type, vakkert rasetypisk hode, velutviklet kropp, passe vinkler i beina, g.benstamme, utmerket pelskvalitet og gode bevegelser. desverre pga gemytte som er for veikt, blir det i dag sufficient

Etterpå fekk eg meg ei lekse om kor viktig gemytte var og at avl hadde øydelagt dette. Eg sa at nei, det er ikkje dårleg avl. Da lurer han på om det er eg som er oppdretteren... det endte opp med at eg berre måtte flire litt av dommaren sin mangel på kunnskap om eurasieren - og eg hadde mest lyst til å seie at det i grunnen var hans egen feil at alle desse hundane hadde trekt seg for han heile dagen...

Søndag gjekk betydelig betre, i allefall når det gjalt oppførselen til Miko. Tannvisninga og alt gjekk kjempebra, ikkje noke tull der:) men dommeren likte ikkje alt ho såg:

Hann i største laget, pent hode, litt bredt plasserte ører, fine øyne, god hals/over linje, velplass. hale. velkr/vinkel. stiller seg og rører seg litt fransk fram, ok bak, litt høye hasser, litt myk i mellomhånden, fin pels og farge.

Vart verry good denne dagen

kanskje du Beathe vil tolke den siste kritikken til meg:) veit kva ho meiner med fransk foran, for dette ser eg godt sjølv;)

På laurdagskvelden reiste vi til Meldal og henta nokren kyllingar til hønsegården heime, så turen nordover vart ikkje heilt "vekkasta" ;p

Neste utst. blir NKK trondheim - deretter veit eg ikkje om det blir noke meir i år...men kan fort ombestemme meg;)

Nå er det vår, og det merkes godt på håravfallet til Dexter. Her i huset er det støvsuging minst 2 ganger i uken for å holde hybelkaninene i sjokk. Det blir godt å kunne gå ut ordentlig, nå som isen er smeltet.

Dexter har nå blitt godt kjent med familien og våre rutiner. Personlig har ikke jeg og han fått den kontakten, og jeg tror ikke vi passer veldig godt sammen. Men lillebroren min og Dexter er blitt kjempevenner, og det virker som om de har det godt sammen.

Jeg tror Dexter utvikler seg i rett retning. Han er nyskjerrig, og følger mye etter oss om vi gjør ting i huset. Han er også smart, og forstår mye av det vi sier til han.

Må nok fortelle at Dexter har startet å endre seg.
Han har startet å syte for alt mulig, og kan godt ligge på gulvet å syte for ingenting. Vi vet at han ikke er syk eller har vondt noe sted, så det er nok bare sutring.

Han har også startet å bli usikker på alt nytt i de siste par ukene. Han vifter med halen mens han bjeffer og hopper rundt. Som den ene dagen møtte vi en person vi ikke hadde møtt siden Februar, og han startet å bjeffe mens han sniffet litt på vedkommede. Til vanlig pleier han å prøve å springe rett bort til kjente og ukjente.

Vi har planer om å melde oss på valpekurs som skal være i slutten av måneden. Endelig ett kurs vi kan delta på. Har ikke vært kurs å delta på før nå, så vi håper vi får være med.

Oppdatering!

Vore ei stund sidan eg har gitt lyd fra meg no, så synst det var på tide me ei lita oppdatering på Miko:) Kan no starte med dagen i dag da: nettopp komt heim fra trening me hundeklubben og Miko overraska STORT!! han var superflink nesten heile tida, hadde god kontakt i møtetrening med andre hunder, sitt og bli har vi stor framgang på - heime kan han det, men med mykje forstyrrelsar rundt, blir det straks verre - på slutten tok vi litt tannvising og ringtrening. Ser han "trekker" seg litt, men det kan han finne på å gjere når eg også tar på han, så dette skal vi trene på mykje framover. Skal jo på NKK utst. i april!!!

Har meldt han på og overnattingsplass er sånn passe i boks, så Bergenstur blir det uansett. Håper Beathe kjem seg soppass etter operasjonen at ho også slenger seg på. Om ikkje, så teke eg med systra mi;p Satser på ho overlever ein heil dag med utstilling...hihi:) Og så må vi gratulere Emmie med flotte kritikker på sine to utstillinger!!!:):) Synd ringen var så liten på den siste utst. Som Beathe skreiv til dokke, så øydelegger det mykje. Lite tips kan vere å holde eit auge med dommer, når h*n ikkje ser på dokke, ro ned tempo, slik at avstanden til hunden foran blir større, så har dokke litt meir "plass" og rett tempo når dommer retter blikke mot dokke:)

Denne vinteren har det igjen vore mykje snø her i Ørsta, så mykje at hundane har kunna spasert elegant over gjerde. Har heldigvis ei stor mark ova huset, så det er her dei har kosa seg. Heldigvis ikkje stokke av:) I går skulle eg fikse dette lave gjerder da og stifta på ei høgd til med netting der gjerde var lavast. Miko gjekk lenge og snusa og såg opp på marka, før han tok sats og hoppa over...trur han vart litt overraska sjølv over at han greidde det, for han blei litt fortvila då eg kalla han inn att og han ikkje greidde å hoppe tilbake like elegant;p Vurderte å melde han på agilitykurs til våren, men ikkje sikkert me trenge det! :)

Elles er Miko snill med andre hunder, både store og små. Leiker fint med dei han får leike med og kan sitte i ro uten å tøyse når eg snakker med andre på hundetreningane:) Han har tendenser til litt vokting da. Spesielt når han sitter i bur, endten på jobb el. f.eks. utstilling. Og når Kamots viser for stor interesse for skuffa med go'biter i - så den skuffa trur eg at eg skal tømme og heller putte go'bitane i eit høgt skap.

No venter vi berre på bare marker, så vi får begynt å trene blospor:)

Far ødela dagen for meg :-)

Da har vi vært på vår andre utstilling og i vår gruppe var det fire Eurasiere, to valper i klassen 3-6 og to i vår klasse.
Dommer var Aud Fossum og fra henne fikk vi følgende kritikk:
8 1/2 mnd tispe. Fem hode, mørke vakre øyer. Velplasserte ører. God bryst dybde for alderen. Velkroppet (Rart ord). Meget god benst. Tette fine poter. God kne og hasevinkel. Velplass skuldre. Fin hale. Vakker velstelt pels. Bitt O.K. Bev godt meget, fra siden og fram og bak. Fint temp. Velstelt.

Vi fikk 2 plass i vår gruppe så dette var fort gjort og jeg som har trent hele uken på å trave og å stå pent. Ringen var liten så far fant ut at vi ikke kunne løpe særlig fort og derfor ble det bare lett trav og jeg fikk ikke vist meg ordentelig frem for det er vist viktig.
Det fikk vi høre at ei dame med god peiling på slikt for hun mente jeg hadde vunnet hvis far hadde vært klar over at det ikke skal være lett trav, men mer fart så jeg får strekt ut ordentelig, men sånn er livet.

Vi er veldig fornøyd med kritikken Emmie fikk og gleder oss til tirsdag for da starter vi opp med hverdagslydighet:-)


På bildet er det hunden i bakgrunnen som vant BIR (Gratulere til Kristin), hunden ved siden av oss vant 1. plass i vår gruppe og så er det oss som fikk 2. plass :-)

Vår deby på utstilling

I dag har vi vært på vår første utstilling (valpeshow) og det var en positiv opplevelse. Dommeren var veldig hundevennlig og var flink til å forklarer alt som skulle skje.
Det var en tispevalp på 4 mnd i tillegg til Emmie og hun vant BIR og også BIG, hvordan det gikk videre vet vi ikke for da reiste vi hjem. Vi ser det at handlingen betyr mye så Jan Ivar skal ligge i hardtrening før vi skal på utstilling igjen til helgen :-)
Kritikken vi fikk på Emmie var som følger:
Feminin helhet, stor tispe. Mørke fine øyne, korr ører. Sort nesebrusk. God benstamme, korr bitt. Noe langstrakt kropp, god o-u linje. Godt vinklet, beveger seg godt fra siden, vakker pels og farge. Trivelig temp og gemytt. Trenger noe ringtrening. Ellers velvist når hun vil.



Det vi opplevde veldig positivt var at Emmie som er ekstremt sosial og glad i alle hun møter roet seg i dette kaoset av mennesker og hunder og faktisk la seg ned og slappet av:-)

Sånn i hverdag har Emmie blitt kjempeflink på innkalling, hun kommer alltid når vi roper selv under lek med nabohunden eller når hun er opptatt av andre ting.
Emmie er akkurat ferdig med sin første løpetid og det gikk veldig greit. Blir spennende å se om hun da vil røyte helt ned.

På tirsdag begynner Emmie og Jan Ivar på hverdagslydighet og det blir spennende.
På grunnkurset viste hun virkelig store fremskritt i fht å roe seg sammen med andre hunder og da ble resultatet av alt vi trente på veldig bra.

Emmie kommer til å bli en fantastisk familiehund hun er utrolig hengiven og følger oss som en skygge. Et indiansk navn på Emmie kunne vært "den som står i veien" for hun stiller seg bestandig opp slik at vi må gå rundt eller dytte henne i rompa for å komme frem :-) Tusen takk Beathe for at vi ble valgt ut som familien til Emmie, hun fyller dagene våre med masse glede.

Hun er rolig og fin inne og roer seg også hjemme alene, selv om hun ikke har vært alene en hel arbeidsdag enda for Jan Ivar pleier å hente henne etter lunsj hvis han ikke har henne med fra morgenen av.

Til helgen er det utstilling (valpeshow) igjen og da blir det spennende å se hva en annen dommer mener om "vidunderet" vårt.

Dexter

Nå har det nesten gått halvannen måned siden Dexter ble en del av vår familie, og det har gått veldig bra.
Flyturen til Harstad gikk over alle forventninger. Han forsto nok ikke at han var på flyttfot. For han føltes det antagentligvis som en oppdagelsesferd.

Dexter på Gardemoen

I starten virket han veldig usikker, og han var nok veldig stresset. Det var som om han aldri fant roen, og han travet konstant opp og ned trappen mellom stua og ytterdøra. Men etter noen dager med familien, trygg rammer og små lufteturer kom heldigvis selvtilliten tilbake, og nå føles det nesten som om han alltid har vært her.

Han har slått seg skikkelig til ro, og er blitt så vant med oss og huset at han helt fint klarer å være alene hjemme når vi er på skolen. Det er kjempebra, for i starten ble han helt panisk bare jeg dro ut av synsfeltet. 

Jeg la ikke merke til det før jeg så tilbake på noen bilder. Men de første ukene han bodde hos oss var det som gløden i øynene hadde forsvunnet. Heldigvis ser jeg nå at gløden er kommet tilbake, og han er oppfører seg nå som en normal 7 måneders gammel gutt.

Vi er alle sammen glad for å ha fått hund i huset igjen. Nå kommer vi oss mye mer ut, og er å går tur i skog og mark flere ganger i uken. Leken har vi også blitt, siden valpen lokker frem barnet i oss.

Personlig kjenner jeg at humøret har steget mange hakk etter Dexter kom til huset. Siden jeg har hovedansvaret for han, blir det flere ganger da jeg og han gjør ting alene. Vi har knyttet ett spesielt bånd, med gjensidig respekt er viktig, samtidig som jeg er leder.

Han har kommet er stykke på veien til å bli en dressert hund, men har viktige ting som fot, og gå pent i bånd igjen. Jeg har vært dårlig til å trene lydighet, og må snart ta mg sammen og arbeide ordentlig med det. Samtidig er det ikke helt lett å få han til å høre, når har er i en den alderen da han skal gjøre litt opprør og tulle hele tiden. Alt er jo også selvsagt kjempespennende å lukte på og å finne ut av.