Emmie og vi ønsker dere alle en God jul og et riktig Godt nytt år!



Vi har grønn jul i år, det er trist, men ikke noe vi får gjort noe med :-)

GOD JUL og GODT NYTTÅR :)

Ei lita oppdatering om Miko

Aro og Miko

Eg har tatt ei pause fra utstillingslivet og fokusert meir på lydigheit og spor. Går bronsemerke/kl.1- kurs med Miko no og synst han gjer d veldig bra - så lenge der er ei belønning å få ;) håper eg greier å motivere han sopass at vi greier bronsemerke denne gongen - da blir d i såfall kl.1 lydigheit på Ørsta og Volda Hundeklubb sitt stemne i sept. 2012 ;) Store planer ja! veit ikkje om eg har nærver til å debutere nokon annan plass først ;p

Vi er i allefall ein fin gjeng med ulike raser som trener lydigheit kvar mandag og synst det er artig med kurs. På torsdag tok vi oss ein skogstur, eg og Miko, ei venninde av meg og hunden hennar Aro. Miko og Aro er gode kompiser og dei hærja godt og lenge. Fekk trent litt fri v/foten og fellessitt - før dei tok laust att og hærja litt til :)

Har også trent mykje på tannvisning med mange forskjellige folk, og ser ut til at Miko synest dette begynner å bli greit igjen. I allefall når han sitter på plass, har ikkje testa det ut i utstillingsstå enda.

kamots fann hjorten

Har benytta meg av fine haustdagar - ja, har vore litt opphold innimellom - til å legge litt spor til guttaboyz. Kamots husker "gamle" kunster og går spora ganske bra, vi har trent lite på dette siste 2 åra men han husker det fortsatt. Miko gjekk første sporet ganske bra - var berre eit par meter, men andre sporet var det litt værre med, då var det andre lukter som var kjekkare. han var heller ikkje særlig intr. i hjortefoten, så han fekk leike seg litt med den i hagen etterpå. Og den skulle han ha for seg sjølv ja!!

Miko veldig stolt av bytte sitt

Eg har ikkje fått røntga Miko enda, men har sjekka patella og augene og alt var berre bra der. Eg håper å få røntga han i år på klinikken eg jobber på - må berre få lagt inn meir straum til røntgenmaskina - om det ikkje skjer snart så tek eg turen til Ålesund og får gjort det der. Er jo veldig spent på resultate der da! men ser ut til at dei fleste i kullet har fine hofter og albuer :) Og så ei lita gledesmelding!! Miko mangler ein del tenner, men såg her ein dag at p1 nede på begge sider begynner å kome!! :) Håper berre dei kjem heilt opp :D Og så har eg eit aldri så lite håp ang. dei andre tennen han mangler - er lov å håpe!! Men dette skal eg sjekke grundig når han er dopa ned og klar til røntgen ;p

Sommerferie

En liten status fra oss her i Tønsberg.




Første ferieuken tok vi en tur til Sverige med campingvognen vår og det har vært en kjempefin sosialiseringstur for Emmie da hun har møtt veldig mange mennesker og hunder. Vi merker faktisk at hun har blitt roligere i løpet av ferien og er ikke så hoppende glad for alle hun møter ;-)




Vi er utrolig heldige med været og denne uken koser vi oss på plassen vår på Norsjø ferieland. Vi har en liten båt her som vi bruker for å komme oss ut på holmer og skjær slik at Cita (tolleren vi hadde) og nå Emmie kan løpe fritt, bade og kose seg. Vi var veldig spente på hvordan Emmies første båttur skulle gå, men det gikk veldig fint. Hun var litt urolig i begynnelsen og gikk litt mellom Jan Ivar og meg, men så roet hun seg og satt fint foran i båten og tittet.
På den andre båtturen gikk hun rett opp i båten og etterhvert la hun seg faktisk ned for å sove mens vi kjørte, utrolig:-)



Emmie er skikkelig B hund og elsker å sove lenge om morgenene så det blir tøft når feien er over til neste uke :-)

Håper dere andre også har hatt det fint i sommer.

Svar på Røntgen

Først må det nevnes at øyet til Dexter har blitt helt fint igjen etter skaden. En liten rift i øtelokket er eneste tegn på slåsskampen.

Dexter har nå fått svar på røntgen av HD og AA.
Det var ikke gode nyheter. Han har AA: A, og HD: D. Patella og øyelysning var ok.

Forhåpentligvis blir ikke leddene til Dexter stive før han er godt gammel, og han blir ikke til å slite med dårlige hofter. Men siden hunder ofte ikke sier ifra om smerter før kroppen er nesten ødelagt, så er det vanskelig å si når han starter å få vondt i hoftene.

Vi skal tilrettelegge livet hans slik at vi ikke belaster leddene hans for mye. Så da blir det ingen drag, som jeg hadde planlagt. Siden vi bor i ett område med mye snø, skal vi også prøve å holde han tilbake litt slik at han ikke sliter ut beina i for mye løping i dyp snø.

Legger med litt bilder av go'gutten.

Dexter slapper av på veranda etter røntgen.  

Lurer på hvordan det gikk med resten av kullet på deres røntgen. Håper alle andre var HD og AA fri!

- Marlen og Dexter

Forsvarsskadet hund

Huff.. Har hatt en skikkelig dårlig natt, der jeg har våknet å sjekket til hunden og klokken hele tiden. Ventet på at klokken skulle bli 8 slik at vi kunne dra ned til dyrlege og få sjekket øyet til Dexter.

Grunnen var at Dexter sitt øye hadde fått en infeksjon, etter at han ble angrepet av en Jack Russel Terrier tirsdag ettermiddag, mens han sto ute i en hage og slappet av.
Forstår ikke at den andre hunden torte, med tanke på at Dexter er over 3 ganger så stor som han, men det er bare sånn Jack Russel Terriere er. Dexter forsvarte seg med å holde den andre hunden på avstand, helt til jeg fikk løpt til å holdt den unna.

Verken Dexter eller den andre hunden viste alvorlige skader etter den korte kampen. Det eneste var at Dexter hadde mistet noen dotter med pels rundt halsen. Han var rolig med en gang den andre hunden var borte, og satt bare å gledet seg for vi var på vei på tur opp til hytta. Jack Russelen fikk noen småskader på ryggen, og blødde litt, men det gikk greit med han og.

Neste morgen står jeg opp og Dexters venstre øye ser ikke bra ut. Øyelokket er hovnet opp, og han vesker litt fra øyet. Tørker bort litt av vesken, og prøver å se på det uten at han bryr seg særlig om at jeg tar han i ansiktet.
Konkluderer med at vi får vente å se om han kanskje bare har fått en liten rift på øyelokket eller slag mot det. Om det blir værre skal vi komme oss til dyrlege. Han viste ingen tegn på at det var vondt, verken når jeg tok rundt øyet eller ellers. Han klødde seg ikke, og brukte øyet som normalt.

Etter som dagen går blir øyet værre, så vi drar ned til sivilisasjon igjen. Nå er det kveld, og tar to timer å kjøre hjem. Så vi ringer vakttelefin for dyreklinikken, og blir rådet til å komme innom neste dag.
Neste morgen er øyet helt limt igjen av gørr.

Vi får raskt time hos dyrlege, og får vite der at øyelokket har blitt litt flerret av i kriken. Men siden det er noen dager gammelt vil de ikke sy. Heldigvis er det i ytterkanten, slik at tårekanalen ikke blir påvirket. Hun sier også at han vil få litt arr der, som kanskje vil virke positivt på øyelokket da det vil vri seg utover i stedet for innover.
Dexter var kjempefin under undersøkelsen, og holdt seg helt i ro. Men tror han hadde feber kvelden før, og var litt sliten i kroppen både pga tur i skogen og sykdom.

Dro derfra med ett skadet øyelokk, men heldigvis ingen skade på hornhinne. Liten ubetydelig skade på øyet.
Nå må han gå på øyedråper og tabletter i 7 dager, og så skal vi inn til dyrlege om ei lita uke for å ha en sjekk igjen.

I dag ser øyet så mye bedre ut igjen. Han har litt hovent øyelokk, men han er så mye bedre allerede.
Takk og lov.

- Marlen Isabell & Dexter

Miko - pubertalmonster i spøkelsesalder...

Først må eg få gratulere D-kullet med ein forsinka bursdagshelsing. Miko feria dagen med ein tyrelur :) Og E-kullet som er 1 år i dag :) GRATTIS!!

Kritikken av Rafl D Campell:

over midd. stor av god type, godt skåret hode, god hals, slapp overlinjer, korr.hale, ønsker bedre benstamme itt (???) kropp. Virker noe luftig, gode bev. sett fra siden, men for løs i front. kunne ønskes mer tilgjengelig og får derfor good

Miko har deltatt på si siste utstilling - i år...det gjekk med andre ord ikkje bra. Han som har vore så flink og stått heilt stille for dommaren, synst at ditte va fryktelig skummelt, men han henter seg fort inn att og virker ikkje prega av det, slik som eg såg andre hunder var. Nekter å vise seg fram etterpå, vil berre ut av ringen. Miko oppfører seg fint etter dommer har fått sett tenner og tatt på kroppen, viser seg fint i ringen og stiller seg opp foran dommer.

Miko har også blitt ein typisk tenåring, skral og hengslete i kroppen, gått ned 3 (!!!) kg, alt av kvalpefett berre rant vekk i løpet av ei veke...sammen med underulla ;p Det blir ein del fjellturar i sommar og haust for å bygge litt muskler ;)

Vi var i trondheim heile helga, så fekk trent mykje med Miko i sentrum. Det trengte han. Ikkje at han er pysete der da, men sånn lydigheitsmessig ;) Alt skal luktast på og tissast på! Ingen rare folk var skummle, han oversåg fint ei lita jente som dansa 2 cm. foran han og då pappen til jenta kom og skulle ta ho vekk, vart han litt sjarmert av Miko, slo av en prat og fekk til og med klappe han på haude...*sukk* Hadde han berre vore så flink tidlegare den dagen ;p

Har aldri vor borti liknande spøkelsesalder på Miko før - han reiser bust rett som det er, det kan vere ei bildør som blir lukka eller ein framand hund. Og i går kom systra mi på besøk, med solbriller på!! HJELP! Det var skummelt det. Ho ropte og lokka på han, men han sirkulerte rundt henne med halen ned i fleire sekunder.

Det eg da lurer på, skal eg oversjå Miko og la det gå over av seg sjølv, eller skal eg aktivt gå inn og trene. Vi hadde ein liten heiagjeng fra hundeklubben her, som såg på oss i trondheim, og dei meinte at eg måtte trene mykje på dette no framover - at Miko skal stå i ro og få sjekka tenner og bli tatt på. Kva meiner du Beathe? og korleis går eg fram? Vil gjerne ha tilbake den trygge Miko :)

I går kveld hadde vi eit voldsomt kraftig tordenvêr her på Sunnmøre. Eg er både facinert og redd dette vêret ;p men må holde roa så eg ikkje stresser hundane. Kamots er berre så bedagelig under sånne forhold:):) ligger rett ut og kunne ikkje brydd seg om so lynet slo ned i huset. Miko er litt meir stressa, men han roa seg etterkvart, la seg ned og gløtta ut vindua når det blinka.

Elles så har vi prødv oss på bronsemerke, uten det store hellet! Miko var kjempeflink veka før, på generalprøva, men da vi skulle opp til merket, var det strålandes sol og varmt! Miko kobla heilt ut og forstod ikkje eit ord av det eg sa til han ;p Men han var ikkje den einaste som var prega av varmen da, sjølv den flinkaste retriveren var slapp og ufokusert - trøster meg med det, så prøver vi igjen til hausten ;)

Hurra, 1. år

Gratulere så mye med 1. års dagen til dere andre i D-kullet. Dette året har gått veldig fort og Emmie har blitt en stor frøken.
Hun er veldig hengiven og glad og vi er så fornøyd med hvordan hun utvikler seg.
Hun har begynt å røyte og det er masssse pels som skal vekk, Vi børster og børster og det virker som om det er helt uttømmelig.

Var hos dyrlegen for å røntge Emmi på fredag, men siden hun ikke fylte 1. år før på lørdag fikke de ikke registrert henne inn i NKK sine arkiver (noe firkantede regler, men slik var det bare) så vi prøver igjen til uken.

På tirsdag skal Emmie og Jan Ivar opp til prøve i "hverdagslydighet" så det blir spennende.

Må forresten takke for hyggelig treff i Ålesund i mai, hyggelig å treffe så mange hunder med eiere fra Kennel Carve Canem.

utst. Oppdal

fredag reiste eg, Miko og systra mi oppover til Oppdal og til dobbelutstillinga. Var litt spent på korleis Miko ville oppføre seg for ein mannleg dommer, men i Ålesund gjekk jo d over all forventning - Miko sto heilt i ro så dommer fekk sjekke både tenner og baller - så regna me at dette ikkje ville bli noke problem. det skulle vere mannleg dommer begge dager, men eine meldte frafall, så da vart d ei dansk dame på søndagen.

Vi rigga til telt og stoler på fredagskvelden, så kunne vi berre spasere bort laurdags morgen til utst.plassen. Bodde midt i sentrum - ikkje å anbefale forresten, umulig å sove med sånne forbaska bråkebøtter utafor, rånere som sto på fløytene sine heile natta...trur det vart stille kl.5... - trøtte og småsure luska vi oss bort i 10-tida...skulle i ringen kl.11. Studerte dommeren litt, og førsteintrykket av han var ikkje bra. Men eg begynte å forandre meining da dommaren både tok av seg den store regnjakka og capsen då han såg at fleire av hundane trekte seg unna han - han lokka til og med med vafler! Så da tenkte eg, ok han prøver i allefall. det eg ikkje tenkte over og studerte nøye nok, var kvifor hundane trekte seg fra han.

Fekk fort nok vite grunnen til det då eg og Miko entra ringen. Første han ville gjere var tannvisning, greit det, eg stiller opp hunden og leiter fram enn saftig go'bit og holder foran Miko slik eg alltid gjer . Dette fungerer veldig fint for oss :) men neida, dommer ville det anneleis. Han tek eit GODT tak i halsbåndet til Miko og skal til å sjå på tennene hans. Miko liker ikkje å bli pressa/tvinga, eg ser heller ingen grunn til å gjere det, då andre metoder funker mykje betre!!! Så han vrir seg unna...dommer vil da at eg skal holde hunden godt fast og vise tennene sjølv. Får omsider lokke til meg Miko og får han noke lunde trygg att slik at vi får vist dommaren tennene. Så fort dommeren var ferdig med tannvisning og kroppsvisitering, var Miko seg sjølv att. Halen spratt opp og han var igrunnen heilt upåverka - han for frivillig bort til dommer og snuste på han. Vi sprang ei runde i ringen og fekk kritikker:

12 mnd. gml.hann. Velutviklet av meget god type, vakkert rasetypisk hode, velutviklet kropp, passe vinkler i beina, g.benstamme, utmerket pelskvalitet og gode bevegelser. desverre pga gemytte som er for veikt, blir det i dag sufficient

Etterpå fekk eg meg ei lekse om kor viktig gemytte var og at avl hadde øydelagt dette. Eg sa at nei, det er ikkje dårleg avl. Da lurer han på om det er eg som er oppdretteren... det endte opp med at eg berre måtte flire litt av dommaren sin mangel på kunnskap om eurasieren - og eg hadde mest lyst til å seie at det i grunnen var hans egen feil at alle desse hundane hadde trekt seg for han heile dagen...

Søndag gjekk betydelig betre, i allefall når det gjalt oppførselen til Miko. Tannvisninga og alt gjekk kjempebra, ikkje noke tull der:) men dommeren likte ikkje alt ho såg:

Hann i største laget, pent hode, litt bredt plasserte ører, fine øyne, god hals/over linje, velplass. hale. velkr/vinkel. stiller seg og rører seg litt fransk fram, ok bak, litt høye hasser, litt myk i mellomhånden, fin pels og farge.

Vart verry good denne dagen

kanskje du Beathe vil tolke den siste kritikken til meg:) veit kva ho meiner med fransk foran, for dette ser eg godt sjølv;)

På laurdagskvelden reiste vi til Meldal og henta nokren kyllingar til hønsegården heime, så turen nordover vart ikkje heilt "vekkasta" ;p

Neste utst. blir NKK trondheim - deretter veit eg ikkje om det blir noke meir i år...men kan fort ombestemme meg;)

Nå er det vår, og det merkes godt på håravfallet til Dexter. Her i huset er det støvsuging minst 2 ganger i uken for å holde hybelkaninene i sjokk. Det blir godt å kunne gå ut ordentlig, nå som isen er smeltet.

Dexter har nå blitt godt kjent med familien og våre rutiner. Personlig har ikke jeg og han fått den kontakten, og jeg tror ikke vi passer veldig godt sammen. Men lillebroren min og Dexter er blitt kjempevenner, og det virker som om de har det godt sammen.

Jeg tror Dexter utvikler seg i rett retning. Han er nyskjerrig, og følger mye etter oss om vi gjør ting i huset. Han er også smart, og forstår mye av det vi sier til han.

Må nok fortelle at Dexter har startet å endre seg.
Han har startet å syte for alt mulig, og kan godt ligge på gulvet å syte for ingenting. Vi vet at han ikke er syk eller har vondt noe sted, så det er nok bare sutring.

Han har også startet å bli usikker på alt nytt i de siste par ukene. Han vifter med halen mens han bjeffer og hopper rundt. Som den ene dagen møtte vi en person vi ikke hadde møtt siden Februar, og han startet å bjeffe mens han sniffet litt på vedkommede. Til vanlig pleier han å prøve å springe rett bort til kjente og ukjente.

Vi har planer om å melde oss på valpekurs som skal være i slutten av måneden. Endelig ett kurs vi kan delta på. Har ikke vært kurs å delta på før nå, så vi håper vi får være med.

Oppdatering!

Vore ei stund sidan eg har gitt lyd fra meg no, så synst det var på tide me ei lita oppdatering på Miko:) Kan no starte med dagen i dag da: nettopp komt heim fra trening me hundeklubben og Miko overraska STORT!! han var superflink nesten heile tida, hadde god kontakt i møtetrening med andre hunder, sitt og bli har vi stor framgang på - heime kan han det, men med mykje forstyrrelsar rundt, blir det straks verre - på slutten tok vi litt tannvising og ringtrening. Ser han "trekker" seg litt, men det kan han finne på å gjere når eg også tar på han, så dette skal vi trene på mykje framover. Skal jo på NKK utst. i april!!!

Har meldt han på og overnattingsplass er sånn passe i boks, så Bergenstur blir det uansett. Håper Beathe kjem seg soppass etter operasjonen at ho også slenger seg på. Om ikkje, så teke eg med systra mi;p Satser på ho overlever ein heil dag med utstilling...hihi:) Og så må vi gratulere Emmie med flotte kritikker på sine to utstillinger!!!:):) Synd ringen var så liten på den siste utst. Som Beathe skreiv til dokke, så øydelegger det mykje. Lite tips kan vere å holde eit auge med dommer, når h*n ikkje ser på dokke, ro ned tempo, slik at avstanden til hunden foran blir større, så har dokke litt meir "plass" og rett tempo når dommer retter blikke mot dokke:)

Denne vinteren har det igjen vore mykje snø her i Ørsta, så mykje at hundane har kunna spasert elegant over gjerde. Har heldigvis ei stor mark ova huset, så det er her dei har kosa seg. Heldigvis ikkje stokke av:) I går skulle eg fikse dette lave gjerder da og stifta på ei høgd til med netting der gjerde var lavast. Miko gjekk lenge og snusa og såg opp på marka, før han tok sats og hoppa over...trur han vart litt overraska sjølv over at han greidde det, for han blei litt fortvila då eg kalla han inn att og han ikkje greidde å hoppe tilbake like elegant;p Vurderte å melde han på agilitykurs til våren, men ikkje sikkert me trenge det! :)

Elles er Miko snill med andre hunder, både store og små. Leiker fint med dei han får leike med og kan sitte i ro uten å tøyse når eg snakker med andre på hundetreningane:) Han har tendenser til litt vokting da. Spesielt når han sitter i bur, endten på jobb el. f.eks. utstilling. Og når Kamots viser for stor interesse for skuffa med go'biter i - så den skuffa trur eg at eg skal tømme og heller putte go'bitane i eit høgt skap.

No venter vi berre på bare marker, så vi får begynt å trene blospor:)

Far ødela dagen for meg :-)

Da har vi vært på vår andre utstilling og i vår gruppe var det fire Eurasiere, to valper i klassen 3-6 og to i vår klasse.
Dommer var Aud Fossum og fra henne fikk vi følgende kritikk:
8 1/2 mnd tispe. Fem hode, mørke vakre øyer. Velplasserte ører. God bryst dybde for alderen. Velkroppet (Rart ord). Meget god benst. Tette fine poter. God kne og hasevinkel. Velplass skuldre. Fin hale. Vakker velstelt pels. Bitt O.K. Bev godt meget, fra siden og fram og bak. Fint temp. Velstelt.

Vi fikk 2 plass i vår gruppe så dette var fort gjort og jeg som har trent hele uken på å trave og å stå pent. Ringen var liten så far fant ut at vi ikke kunne løpe særlig fort og derfor ble det bare lett trav og jeg fikk ikke vist meg ordentelig frem for det er vist viktig.
Det fikk vi høre at ei dame med god peiling på slikt for hun mente jeg hadde vunnet hvis far hadde vært klar over at det ikke skal være lett trav, men mer fart så jeg får strekt ut ordentelig, men sånn er livet.

Vi er veldig fornøyd med kritikken Emmie fikk og gleder oss til tirsdag for da starter vi opp med hverdagslydighet:-)


På bildet er det hunden i bakgrunnen som vant BIR (Gratulere til Kristin), hunden ved siden av oss vant 1. plass i vår gruppe og så er det oss som fikk 2. plass :-)

Vår deby på utstilling

I dag har vi vært på vår første utstilling (valpeshow) og det var en positiv opplevelse. Dommeren var veldig hundevennlig og var flink til å forklarer alt som skulle skje.
Det var en tispevalp på 4 mnd i tillegg til Emmie og hun vant BIR og også BIG, hvordan det gikk videre vet vi ikke for da reiste vi hjem. Vi ser det at handlingen betyr mye så Jan Ivar skal ligge i hardtrening før vi skal på utstilling igjen til helgen :-)
Kritikken vi fikk på Emmie var som følger:
Feminin helhet, stor tispe. Mørke fine øyne, korr ører. Sort nesebrusk. God benstamme, korr bitt. Noe langstrakt kropp, god o-u linje. Godt vinklet, beveger seg godt fra siden, vakker pels og farge. Trivelig temp og gemytt. Trenger noe ringtrening. Ellers velvist når hun vil.



Det vi opplevde veldig positivt var at Emmie som er ekstremt sosial og glad i alle hun møter roet seg i dette kaoset av mennesker og hunder og faktisk la seg ned og slappet av:-)

Sånn i hverdag har Emmie blitt kjempeflink på innkalling, hun kommer alltid når vi roper selv under lek med nabohunden eller når hun er opptatt av andre ting.
Emmie er akkurat ferdig med sin første løpetid og det gikk veldig greit. Blir spennende å se om hun da vil røyte helt ned.

På tirsdag begynner Emmie og Jan Ivar på hverdagslydighet og det blir spennende.
På grunnkurset viste hun virkelig store fremskritt i fht å roe seg sammen med andre hunder og da ble resultatet av alt vi trente på veldig bra.

Emmie kommer til å bli en fantastisk familiehund hun er utrolig hengiven og følger oss som en skygge. Et indiansk navn på Emmie kunne vært "den som står i veien" for hun stiller seg bestandig opp slik at vi må gå rundt eller dytte henne i rompa for å komme frem :-) Tusen takk Beathe for at vi ble valgt ut som familien til Emmie, hun fyller dagene våre med masse glede.

Hun er rolig og fin inne og roer seg også hjemme alene, selv om hun ikke har vært alene en hel arbeidsdag enda for Jan Ivar pleier å hente henne etter lunsj hvis han ikke har henne med fra morgenen av.

Til helgen er det utstilling (valpeshow) igjen og da blir det spennende å se hva en annen dommer mener om "vidunderet" vårt.

Dexter

Nå har det nesten gått halvannen måned siden Dexter ble en del av vår familie, og det har gått veldig bra.
Flyturen til Harstad gikk over alle forventninger. Han forsto nok ikke at han var på flyttfot. For han føltes det antagentligvis som en oppdagelsesferd.

Dexter på Gardemoen

I starten virket han veldig usikker, og han var nok veldig stresset. Det var som om han aldri fant roen, og han travet konstant opp og ned trappen mellom stua og ytterdøra. Men etter noen dager med familien, trygg rammer og små lufteturer kom heldigvis selvtilliten tilbake, og nå føles det nesten som om han alltid har vært her.

Han har slått seg skikkelig til ro, og er blitt så vant med oss og huset at han helt fint klarer å være alene hjemme når vi er på skolen. Det er kjempebra, for i starten ble han helt panisk bare jeg dro ut av synsfeltet. 

Jeg la ikke merke til det før jeg så tilbake på noen bilder. Men de første ukene han bodde hos oss var det som gløden i øynene hadde forsvunnet. Heldigvis ser jeg nå at gløden er kommet tilbake, og han er oppfører seg nå som en normal 7 måneders gammel gutt.

Vi er alle sammen glad for å ha fått hund i huset igjen. Nå kommer vi oss mye mer ut, og er å går tur i skog og mark flere ganger i uken. Leken har vi også blitt, siden valpen lokker frem barnet i oss.

Personlig kjenner jeg at humøret har steget mange hakk etter Dexter kom til huset. Siden jeg har hovedansvaret for han, blir det flere ganger da jeg og han gjør ting alene. Vi har knyttet ett spesielt bånd, med gjensidig respekt er viktig, samtidig som jeg er leder.

Han har kommet er stykke på veien til å bli en dressert hund, men har viktige ting som fot, og gå pent i bånd igjen. Jeg har vært dårlig til å trene lydighet, og må snart ta mg sammen og arbeide ordentlig med det. Samtidig er det ikke helt lett å få han til å høre, når har er i en den alderen da han skal gjøre litt opprør og tulle hele tiden. Alt er jo også selvsagt kjempespennende å lukte på og å finne ut av.

Mange fine bilder av Emmie

Jan Ivar holder på å tråkke løype over Fløyåsen med truger om dagen og har med Emmie og kamera. Det har blitt mange fine bilder og jeg legger ved noen her :-)













Det er flott utsikt fra Fløyåsen :-)

Hjemme alene :-) + litt annet

For en uke siden startet vi "hjemme alene" treningen med Emmie og i ettermiddag har hun vært hjemme alene i 3 timer. Da vi kom hjem lå hun og sov på "soveplassen" sin:-)

Måten vi har trent på er at vi har reist avgårde en av oss, men den andre har sittet musestille på kjøkkenet for å observere og det har tatt noen minutter med tuting og suting før hun har roet seg. Når det har blitt rolig og dette har vart noen minutter har vi gått inn og premiert. Er i grunn det samme som vi gjorde da vi startet burtreningen og det fungere veldig bra.

Vi startet på dressurkurs igjen på tirsdag og det gikk veldig fint. Emmie er veldig ivrig etter å følge med helt til hun bestemmer seg for at "nå er det nok!" og sist holdt det i 50 min :-)

Emmie har begynt å bli skeptisk til fremmede og syntes det er skummelt med enkelte ting som ligger ute. Vi prøver på enkle måter å ufarligjøre ting så vokser hun det vel av seg etter hvert.



Emmie elsker snø og jo dypere jo bedre:-)


Ser at Beathe ikke kan delta på Eurasierspesialen i år. Er det noen andre av Emmies søsken som har tenkt seg dit?

Trening og sånt :)

Starter med noken spørsmål til Beathe:

Eg synest ikkje Miko "reagerer" når eg bruker klikker...han bryr seg liksom ikkje om lyden. Er trening med klikker fortsatt effektivt - forstår han det? Eller skal eg heller bruke stemma mi, som får heile hunden til å lyse opp og logre kjekt med halen?

Kamot blir superhappy når han hører klikkelyden og trener villig, men har ikkje samme effekt på Miko...

Elles er Miko fortsatt en drøm og trene med. Han har lært seg dekk og på plass på veldig kort tid, sjølv om på-plass ikkje alltid vare så lenge da - fort gjort å gløyme;p Men han forstår det - og det etter berre få repetisjonar:) Han er også veldig flink å gå i band, ikkje så mykje draging på han, men mindre han ser noke spennandes;)

No for tida helder vi på å lære inn stå på komando. Satser på vi får det i boks til utstillinga i februar;) Ståen kan vere litt vrien når han har lært sitt og dekk, for det er det han tilbyr, men er snar å rose og gi go'bit når han er i stå.

På jobb i dag kom det inn ei nydelig eurasiertispe som Miko fekk helse på. Begge var usikre i starten, Miko røyste bust og tispa flekka tenner, men etter eit par min. so var begge nede i leikestilling, hadde brytekamp og beit kvarandre i føta;) Hærlig å sjå:)

Ang. nyttårsaftan så gjekk det kjempefint. Kamots låg rett ut på sofan og sov tungt - slik han har gjort kvart nyttår;) Eit flott forbilde for Miko! Miko låg på golvet og kika litt rundt seg når det small som verst, men virka ikkje stressa eller redd. Han har heller ikkje reagert i ettertid når folk har sendt opp raketter.

No gleder vi oss til snøven er vekke, for da skal vi begynne å gå blodspor:) Lurer også på å trene han i vanleg spor, for eg ser han følger spora mine når eg har vore ute i hagen uten han. Han har ei fantastisk nase, det er iallefall sikkert;)

Elles så ser eg at Emmie har blitt stor! Nesten like tung som Miko jo!! Han er vel 24-25 no tipper eg. Ser dei har samme fasong også:)

Tilvenning til ny plass

Jan Ivar har laget plass til Emmie i boden så nå er det tilvenning til denne som det trenes på :-)



Som en gulerot får hun margbein når hun er der inne og bare der. Spennende å se hvor lang tid det tar før hun slår seg til ro. Skulle nok gjort dette tidligere.

En liten oppdatering og nyttårshilsen fra Emmie

Godt nytt år fra oss her i Tønsberg.

Tiden går utrolig fort og det ser vi også på Emmie, hun har blitt stor. Veier nå 22 kg så hun blir vel kanskje ikke så mye større, men det vil tiden vise. Hun har blitt mye mørkere på sidene og i halen så vi er spent på hvordan hun blir i fargene etterhvert.


Emmie er flink synes vi og lærer fort. Når vi er ute og går med langline sier vi bare "vente" og da slakker hun av på farten. Når vi går med fleksibånd drar hun litt i starten, men etterhvert som vi går og hun blir korrigert slakker hun av når vi sier "ikke dra".

Hun er helt turbo når hun møter både mennesker og dyr så der har vi endel jobb igjen og gjøre. Når vi får gjester får de beskjed om å overse henne til hun har roet seg og det går veldig bra. Gledestissingen har hun nesten sluttet med og det er deilig.
Emmie er fortsatt med på jobb hver dag så hun har ikke prøvd å være alene hjemme enda, men nå har Jan Ivar delt av et rom til henne i boden så vi skal begynne å venne henne til å være der.
Emmie er fortsatt veldig trygg og synes bland annet at å fange klumper som kommer ut fra snøfreseren er veldig morsomt. Hun blir helt utslitt av å prøve å få tak i disse så det er trim både for henne og Jan Ivar :-)




På tirsdag begynner vi på dressurkurs igjen etter et par måneders opphold på grunn av vond rygg og det blir bra.
Vi har meldt oss på valpeutstilling både i Tønsberg 4 mars og Drammen helgen etter så da får vi se om dommeren synes hun er like fin som vi synes :-)
I fht til for er vi tilbake på Royal Canin og er fornæyd med det. Hun spiser opp alt og nyttiggjør seg dette godt, men har lett for å legge på seg så vi må være påpasselige med porsjonene.